Behandling

Behandling

Det er ulike behandlinger av Crohns sykdom
.

Men finnes idag ingen helbredende behandling for denne sykdommen. Behandlingen tar sikte på å lindre symptomer og redusere sykdomskomplikasjoner. Riktig ernæring er vesentlig og henvisning til klinisk ernæringsfysiolog/dietetiker anbefales etter diagnose. Tilskudd av vitaminer og sporstoffer f.eks folsyre, jern, d-vitamin og magnesium er et veldig godt tips da skade på tarm ved betennelser eller ved kirurgi kan hindre at tarmen tar opp dette som før.

Kirurgi

kirurgi

Den medisinske behandlingen

kan innebære bruk av tabletter, klyster eller stikkpiller med glukokortikoid (kortison), sulfasalazin, 5-ASA eller immundempende (imurel, Remikade). De fleste av preparatene som brukes for Crohns sykdom virker betennelsesdempende for når man har en aktiv betennelse, og noen reduserer trolig sjansen for tilbakefall (Pentasa). Ikke sjelden må syke tarmpartier fjernes kirurgisk. Vi har samlet endel informasjon og det virker som de fleste favoritiserer kirurgi. Dette fjerner den syke delen av tarmen og man blir smertefri og sykdomsfri. Sykdommen kan blusse opp igjen alt fra 1 mnd eller til 15 år etterpå, eller aldri. Men du blir aldri frisk, morbuscrohn vil alltid være sykdommen. Men du slipper betennelsen. I de alvorligste og mest aktive sykdomsbilde resulterer dette med stomi hvis ingenting annet fungerer. Moderne pose-systemer gir dog de fleste god livskvalitet. Crohns sykdom kan hos noen være enkel å behandle, men hos andre kan behandlingen bli mer komplisert. En fast og god legekontakt er derfor av vesentlig betydning.

Medisinsk behandling et har som mål å dempe symptomer og sykdomsaktivitet, og å bekjempe komplikasjoner og underernæring. elektrolytter, vitaminer og væske, erstattes ved tilførsel direkte i blodårene (total parenteral ernæring). Av medikamenter gis kortikosteroider som motvirker betennelsesforandringene i tarmen. Prednison, entocort eller prednisolon er første valg ved alvorlig sykdom. Hvis ikke tabletter kan tas, finnes medikamenter (hydrokortison) som kan tilføres blodkarene (intravenøst).

Behandlingen bør innledes av spesialist

i fordøyelsessykdommer, for et begrenset tidsrom. Merk at kortison medisiner som entocort og prednisolon skader blodårer.
Ved alvorlig grad av sykdommen kan man i tillegg til behandlingen med prednison bruke cellegifter for en periode. Det må skje under kontroll av blodprøver. Smerter kan kreve smertestillende medikamenter. Byller og fistler behandles vanligvis kirurgisk, og da sammen med antibiotika. Tynntarmsbetennelse ved Crohns sykdom kan hos noen bedres ved bestemte dietter, og mange har nytte av fettredusert kost. Dette er imidlertid noe omdiskutert da det virker til å være veldig inviduelt hva en person tåler og ikke en annen.

Flere og flere nye medisiner som Infliximab medisin f.eks Remicade, Remsima, Inflectra, Humira og Enbrel og kan ha en fantastisk virkning på enkelte (Fungerer på 2/3 av pasientene). Mange som har hatt virkning av disse medisinene sier de har fått et helt nytt liv, mens noen  får forferdelige bivirkninger og må slutte. På de som det fungerer på hjelper det også på leddsmerter som rev artritt og Bekhterevs.




Kirurgisk behandling

er nødvendig ved stopp i tarmpassasjen (ileus) og ved hull på tarmen (perforasjon, fistel). Kirurgisk behandling vil også være nødvendig i tilfeller der medisinsk behandling ikke virker. Man fjerner da de trange/syke tarmpartier – frisk tarm skjøtes sammen. Noen får så alvorlig sykdom i tykktarmen at denne må fjernes. Utlagt tarm (stomi) blir da resultatet, men dette fungerer utmerket med dagens stomiutstyr. Kirurgi garanterer ikke mot spredning av sykdommen. Man prøver å fjerne så lite tarm som mulig for å bevare mest mulig av tarmfunksjonen. Fistler og byller (abscesser) er ikke farlige, men kan gi en del plager. Dessuten er de meget langvarige og gror sent. De sitter vanligvis i eller i nærheten av endetarmsåpningen. Fistelgangene kan være korte eller lange og gjennom disse baner væske og puss seg vei til overflaten. En sjelden gang kan fistelganger bane seg vei til urinblæren og gi hårdnakkede, vedvarende urinveisinfeksjoner. Enda sjeldnere er fistel til vagina hos kvinner, dette gir generende utflod og irritasjon. Fistler behandles ved operativ kutting, dvs at fistelen blir kuttet i lengderetningen slik at den kan gro fra innsiden. Den kan også behandles med seton, det betyr at det gjennom fistelen blir lagt en «elastikk» som hindrer at det oppstår abscesser. Dersom elastikken fjernes kan en igjen få problemer med fistelen. Ved stomi kommer det ikke mer avføring gjennom fistelen. Plagene forsvinner, men fistelen blir ikke borte. Det er viktig at du drøfter utfordringer du opplever med legen din, som kan gi deg råd om hvilke muligheter og behandling som passer for deg.

 

%d bloggere liker dette: